Master i idrett og samfunnsvitenskap – Idrett og trenerrollen (2023-2025)

Hovedmål

Studiet er et fordypningsstudium der studentene spesialiserer seg innenfor idrett og trenerrollen. Fordypningen gir kunnskap i ulike tverrfaglige perspektiver på trenervirksomhet og ferdighetsutvikling, ulike teoretiske rammeverk som danner grunnlag for evnen til å forstå, forutsi og påvirke atferd, læring og utvikling i ulike idrettskontekster.

Relevans

Retningen er spesielt relevant for trenere, lærere, instruktører og andre som jobber med idrett og fysisk aktivitet. Verdien av å kunne tilpasse sitt lederskap og trening til ulike grupper og kunne forstå hvorfor de agerer som de gjør er en viktig del i mange yrker også utenfor idretten. I et samfunnsperspektiv er dyktige fagpersoner som også har stor kunnskap om mennesker viktig, og med tanke på samfunnets behov for en god folkehelse er kunnskapsrike medarbeidere en forutsetning.

Studentene ved programmet vil kunne jobbe innenfor idrett og undervisning og være trenet i viktige temaer i idrett og trenerrollen og tilhørende fagdisipliner (eks. pedagogikk, sosiologi, psykologi, veiledning, og sport management) som er viktig for å bidra aktivt i arbeidslivet. Det er viktig for NIH å bidra til denne kunnskapsøkingen.

Studenter som gjennomfører masterutdanning med idrett og trenerrollen fordypning, vil også kunne kvalifisere seg for videre dr. gradsstudier ved NIH og andre institusjoner.

Kvalifiserer til

Et idrettsfaglig masterprogram med fordypning i idrett og trenerrollen kvalifiserer for både selvstendig og samarbeidende praktisk og vitenskapelig arbeid med trenerrelaterte utfordringer og oppgaver. Studiet egner seg for arbeider der studenten jobber innenfor trenervirksomhet og trenerutvikling, idretts- og undervisningssektoren eller i kontekster og praksiser hvor kunnskap om læring og ferdighetsutvikling er relevant, slik som i treningsbransjen, kroppsøving, og organisert- og selvorganisert treningsaktivitet.

Masterutdanningen vil kvalifisere studenten for videre dr. gradsstudier.  

Opptakskrav

Søkere til alle studieretningene i masterprogrammet i idrett og samfunnsvitenskap må oppfylle krav fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. I opptaksgrunnlaget skal det inngå:

• utstedt bachelorgrad
• minimum 90 studiepoeng idrettsfag
• gjennomsnittskarakter må være "C" eller bedre i hele opptaksgrunnlaget (180 studiepoeng)

Det er ikke satt krav til spesiell fordypning.

Læringsutbytte

Kandidater fra masterprogrammet i idrett og samfunnsvitenskap har etter endt utdannelse tilegnet seg følgende læringsutbytter:

Kunnskap

Kandidaten har/kan

• avansert kunnskap om idretten som forskningsfelt i forhold til samfunnsmessige og kulturelle problemstillinger relatert til historie, filosofi og sosiologi.
• på et høyt faglig nivå gjøre rede for temaer og nøkkelbegreper fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige teorier, som belyser samspill mellom individ, omverden og samfunn i idrettslige og kropp- og bevegelseskulturelle kontekster
• gjøre rede for kvalitative og kvantitative metoder og begreper innenfor den humanistiske og samfunnsvitenskapelige idrettsforsknings metodelandskap og anvende disse til prosjektoppgaver
• drøfte idrettens samfunnsbidrag i et bærekraftperspektiv.
• inngående kjennskap til krav om evidens og etterrettelighet i vitenskapelig arbeid.
• inngående forståelse for etiske og praktiske problemstillinger knyttet til personvern og datasikkerhet med grunnlag i GDPR-lovgivningen

Ferdigheter

Kandidaten kan

• selvstendig benytte teoretiske rammeverk og vitenskapelige metoder til å belyse og besvare faglige problemstillinger innenfor sitt fordypningsfelt
• innsamle og framskaffe empirisk materiale gjennom feltarbeid, intervjuer, observasjon, og spørreskjema.
• søke seg til relevant litteratur for å besvare kompliserte problemstillinger.
• behandle store sett med empirisk data og kritisk vurdere bruken av disse.
• kritisk vurdere og trekke slutninger omkring idrettslige problemstillinger ut ifra kulturelle verdier og drøfte etiske problemstillinger som kan oppstå.
• designe og gjennomføre egne og selvvalgte forskningsprosjekt med utgangspunkt i relevante metoder og kritisk bruk av data.
• beskrive, reflektere og drøfte valg av teori og metode innenfor sitt faglige fordypningsfelt og beslektede områder på høyt vitenskapelig nivå.

Generell kompetanse

Kandidaten kan

• utføre komplekst forskningsarbeide både alene og i samarbeid med andre innenfor sitt faglige fordypningsområde. Dette inkluderer deltagelse i større forskningsprosjekt.
• formidle fagstoff på en forståelig måte til omverden og i jobbsammenheng.
• systematisk og analytisk anvende kulturanalytiske perspektiv relatert til idrettsfeltet
• selvstendig vurdere og analysere egne og andres forskningsresultater og anvende disse i relevante samfunnsmessige og jobbrelaterte kontekster.
• arbeide selvstendig, men også igangsette og bidra til konstruktivt tverrfaglig samarbeid
• anvende idrettsanalytiske verktøy til å finne innovative tilnærminger og metoder som bidrar til å løse eksterne samarbeidspartnere- og arbeidslivets utfordringer.

Supplerende læringsutbytter for studieretning i Idrett og trenerrollen

Kunnskap

Kandidaten skal ha

• avansert kunnskap om idrett og trenerrollen og spesialisert innsikt i hvordan treneren kan arbeide som påvirkningsaktør i utviklingsprosesser.
• inngående kunnskap om ferdighetsutvikling i idrett som en kompleks prosess.
• avanserttverrfaglig kunnskap om integrering av prinsipper på tvers av idrett og trenerrollen og andre sentrale fagdisipliner i idrettsvitenskap og aktivitetslære.
• inngåendekunnskap om hvordan sosiale krefter virker i og gjennom trenervirksomhet, og hvordan de kan være både muliggjørende og begrensende for utviklingsprosesser.
• avansert kunnskap om kontekstualiserte ledelsesperspektiver i idrett og trenerrollen.

Ferdigheter

Kandidaten skal kunne

• anvende tverrfaglig kunnskap om idrett og trenerrollen , idrettsvitenskap og aktivitetslære på en helhetlig, effektiv og etisk måte i arbeid med utøvere og lag.
• problematisere og kritisk evaluere ulike hendelser og former for idrettspraksis, trenervirksomhet og ferdighetsutvikling.
• utforske, utvikle og anvende alternative, innovative og kreative løsninger på ulike problemstillinger knyttet til trenervirksomhet og ferdighetsutvikling.
• jobbe selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger relatert til trenervirksomhet og ferdighetsutvikling, og jobbe i tråd med nasjonale og internasjonale forskningsetiske normer.
• anvende metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid innen trenervirksomhet og ferdighetsutvikling på en selvstendig måte.

Generell kompetanse

Kandidaten skal ha/kunne

• et vitenskapelig grunnlag for å forstå og kritisk vurdere teori og praksis relatert til trenervirksomhet og ferdighetsutvikling i idrett.
• god kjennskap til forskningsfeltet idrett og trenerrollen, og kunne omsette denne kunnskapen i en helhetlig, effektiv og etisk praksis.
• formidle sentral forskning og praksis til andre akademikere, trenere, utøvere, idrettsledere og allmenheten.

Læringsformer og aktiviteter

I løpet av programmet vil studentene møte et bredt spekter av undervisningsformer, både på NIHs campus og ute i arbeidslivet. Studiet er bygget opp rundt studentaktive læringsformer der studentene også lærer av hverandre gjennom gruppearbeid. Mye av læringen vil bestå av selvvalgte fordypningsoppgaver og det stilles forventninger til selvstendig arbeid under god faglig veiledning fra instituttets fagpersoner.

Betydelige deler av studiet er praksisnært og foregår ute i arbeidslivet hos bedrifter, organisasjoner og det offentlige. Her skal studentene bidra med sine faglig tilegnede kunnskaper, ferdigheter og kompetanser samtidig som det læres og reflekteres rundt yrkespraksis og koblingen mellom fag og arbeidsliv.

Studiet avsluttes med en skriftlig masteroppgave med selvvalgt tematikk, problemstilling og forsknigsdesign.

Vurdering av studentenes læring

Vurderingsformene er varierte og tilpasset hvert enkelt emne for å knyttes tett opp mot læringsutbytter og undervisningsformer. I flere av emnene vil studentene bli vurdert etter selvstendig skriftlig arbeid i form av mindre forskningsoppgaver, litteraturgjennomggang og refleksjonsnotat.

Studentene vil også bli evaluert i form av gruppearbeid der læringsformen tilsier det. Muntlige presentasjoner danner vurderingsgrunnlag på noen av emnene.

Enkelte emner krever bestått kvalifiserende oppgave for å gå opp til eksamen. Oppmøtekrav vil forekomme og vil publiseres i emnebeskrivelsene.

Vurderingene vil graderes på en karakterskala A-F.

I enkelte tilfeller brukes bestått/ ikke bestått.

Utvekslingsmuligheter

I 3. semester kan studentene velge program fra et internasjonalt universitet etter godkjennelse fra programansvarlig.  

Innhold og oppbygning

Studieretning idrett og trenerrollen inngår i masterprogrammet i idrett og samfunnsvitenskap. Det første året er felles for alle programstudenter, men har noen studieretningsspesifikke tilpasninger i teoriemnet på første semester. Her følger alle studentene en felles undervisning, men får eksamensoppgave etter studieretning.

I andre semester har alle programmets studenter emnet Prosjektdesign i arbeidslivet der deler av læringen foregår i samarbeid med en ekstern partner. Her vil studentene bruke faglige tilnærminger spesifikt for studieretningen idrett og trenerrollen.

I tredje semester går studentene ut i praksis. Alternativt kan studentene velge å dra på utveksling til en utenlandsk utdanningsinstitusjon som tilbyr emner innenfor tilsvarende fagområde. 

 I fjerde semester skriver studentene en masteroppgave på 30sp.

Studiemodell

Høst 2023