Friluftsliv ble etablert som studiefag og forskningsområde gjennom oppstarten av Norges idrettshøgskole i 1968. Friluftslivsfaget oppstod som en respons på økende miljøbevissthet, framveksten av det moderne fritidssamfunnet og et økende behov for kunnskap om friluftsliv. Det ble et behov for utdanning i friluftslivsfaget; for studier som gir kunnskap og kompetanse for å arbeide som pedagog, med vekt på tilrettelegging for opplevelser og læring innen et bredt spekter av aktiviteter og former for friluftsliv, og rettet mot ulike målgrupper.

Med utdanningsreformene på 1990-tallet og i det nye Kunnskapsløftet har friluftsliv fått en mer selvstendig plass i grunnskolens, den videregående skolens og i lærerutdanningens læreplaner. I tillegg er det behov for fagkompetanse ved de mange folkehøgskoler som har spesialisert seg innen friluftsliv, og innen forebyggende helsearbeid og rehabilitering. Innen friluftslivsorganisasjonene, naturbasert reiseliv, kurs og opplæringsbedrifter og i natur- og friluftslivsforvaltningen er det også et økende behov for folk med høgere utdanning innen friluftsliv.

Årsstudiet i friluftsliv er et grunnstudium som sammen med annen relevant utdanning kan kvalifisere for profesjonelt arbeid med friluftsliv innen et bredt spekter av yrker hvor friluftslivsfaglig kompetanse er viktig. Studiet skal gi praktisk og teoretisk kunnskap i og om friluftsliv som fag og forskningsområde.
Utdanningen skal bidra til studentenes faglige og personlige utvikling, og skape et grunnlag for å forstå og arbeide med friluftsliv i et dannelsesperspektiv. Ved NIH forståes friluftsliv som kroppslig livsutfoldelse i ulike naturmiljø og innen bærekraftige perspektiver, der siktemålet er gode naturopplevelser, personlig utvikling og livskvalitet.

Årsstudiet i friluftsliv kan utvides med videre påbygningsstudier i friluftsliv, inngå i en bachelorgrad i idrettsvitenskap og gi adgang til Mastergradsstudier.

Det er en fordel om studentene har tidligere erfaring fra utøvelse av friluftsliv. For å kunne gjennomføre studiet må studentene kunne svømme, og de må kunne gå på ski med sekk på ryggen.

Opptakskravet til studiet er generell studiekompetanse, evenutelt realkompetanse.

Kunnskap
Kandidaten:

• kjenner til sentrale teoretiske tilnærminger til å forstå kultur, samfunn, natur og miljø
• har kunnskap om friluftslivet som praksis, fenomen og fag
• har faglig og fagdidaktisk kunnskap til å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning og læring i, om og gjennom friluftsliv
• har kunnskap om hvordan egen og andres sikkerhet kan ivaretas i arbeid med friluftsliv
• har kunnskap om lover og regler som gjelder for ferdsel i natur

Ferdighet
Kandidaten:

• har ferdigheter i ulike former for friluftsliv; i skog, på vann, ved kysten og i fjellet, til forskjellige årstider
• kan planlegge, tilrettelegge, lede og veilede for læring og opplevelse i friluftsliv
• kan ivareta egen og andres sikkerhet knyttet til planlegging og gjennomføring av turer og aktiviteter
• kan planlegge og gjennomføre opplegg som er etisk forsvarlige og belaster miljøet minst mulig
• kan diskutere vitenskapelige publikasjoner om friluftsliv

Generell kompetanse
Kandidaten:

• har evne til kritisk refleksjon over friluftsliv som samfunnsfenomen og fag
• kan delta aktivt i faglige diskusjoner innen friluftsliv og bidra til utvikling av god praksis
• kan utøve og utvikle egen profesjonalitet som veileder i friluftsliv
• kan formidle sentralt fagstoff skriftlig og muntlig og delta i friluftslivsfaglige diskusjoner

I studiet inngår følgende fagområder:

1. Friluftslivslære, som har følgende tyngdepunkter

• ferdigheter og kunnskaper i utvalgte aktiviteter og turformer
• kunnskaper om og ferdigheter i skadeforebyggende arbeid, sikkerhetsvurdering og trygg ferdsel
• kunnskaper om og forståelse av den natur og de landskap som friluftsliv utøves i før og nå

2. Friluftslivspedagogikk og -didaktikk;
Kunnskap og ferdigheter som er relevante for undervisning, veiledning og ledelse i friluftsliv

3. Friluftsliv, kultur og samfunn;
Kunnskap om friluftsliv, om de kulturelle, historiske, politiske og samfunnsmessige sammenhenger som friluftsliv inngår i