Master i idrett og samfunnsvitenskap – Idrettspsykologi (2024-2026)

Hovedmål

Masterprogrammet i Idrett og samfunnsvitenskap, studieretning idrettspsykologi er et fordypningsstudium der studentene spesialiserer seg innenfor idrettspsykologi. Studiet egner seg for yrker der studenten jobber innenfor idretts- og undervisningssektoren eller i kontekster og praksiser hvor fysisk aktivitet og idrettspsykologi er relevant, slik som i treningsbransjen, kroppsøving, og organisert- og selvorganisert treningsaktivitet.

Relevans

Retningen er spesielt relevant for trenere, lærere, instruktører og andre som jobber med idrett og fysisk aktivitet. Verdien av å kunne tilpasse sitt lederskap og trening til ulike grupper og kunne forstå hvorfor de agerer som de gjør er viktig i mange yrker også utenfor idretten. I et samfunnsperspektiv er dyktige fagpersoner som også har stor kunnskap om mennesker viktig. Med tanke på samfunnets behov for en god folkehelse er kunnskapsrike medarbeidere en forutsetning. 

Studentene ved programmet vil kunne jobbe innenfor mange sektorer og være trenet i viktige temaer i psykologi og andre relevante temaer (eks. pedagogikk, sosiologi, coaching, og sport management) som er viktig for å få høyt presterende medarbeidere. Det er viktig for NIH å bidra til denne kunnskapsøkingen.

Studenter som gjennomfører masterutdanning med idrettspsykologisk fordypning vil også kunne kvalifisere seg for videre dr. gradsstudier ved NIH og andre institusjoner. 

Kvalifiserer til

Masterutdanningen vil kvalifisere studenten for videre dr. gradsstudier. Studiet egner seg også for studenter som ønsker å arbeide innen idretts-, helse- eller undervisningssektoren.

Fordypningen gir kunnskap i ulike idrettspsykologiske perspektiver, samt forskjellige teoretiske rammeverk som danner grunnlag for evnen til å forstå, forutsi og påvirke atferd, læring og utvikling i ulike aktivitetskontekster. 

Opptakskrav

Søkere til alle studieretningene i masterprogrammet i Idrett og samfunnsvitenskap må oppfylle krav fastsatt i forskrift 1. desember 2005 nr. 1392 om krav til mastergrad. I opptaksgrunnlaget skal det inngå:

• utstedt bachelorgrad
• minimum 90 studiepoeng idrettsfag
• gjennomsnittskarakter må være "C" eller bedre i hele opptaksgrunnlaget (180 studiepoeng)

Fordypningskrav - studieretning idrettspsykologi:

• Minimum 50 studiepoeng innenfor idrettspsykologi og coaching hvorav minimum 20 studiepoeng må være innenfor idrettspsykologi.
  • Emner innen helse-/aktivitetspsykologi og anvendt idrettspsykologi kan inngå i de 20 studiepoengene i idrettspsykologi.
  • Emner i idrettspedagogikk, idrettscoaching og trenerrollen kan inngå i de 30 studiepoengene i coachingrelaterte emner.

Læringsutbytte

Kandidater fra masterprogrammet i Idrett og samfunnsvitenskap har etter endt utdannelse tilegnet seg følgende læringsutbytter:

Kunnskap

Kandidaten har/kan:

• avansert kunnskap om idretten som forskningsfelt i forhold til samfunnsmessige og kulturelle problemstillinger relatert til idrettspsykologi, historie, filosofi og sosiologi
• på et høyt faglig nivå gjøre rede for temaer og nøkkelbegreper fra humanistiske og samfunnsvitenskapelige teorier, som belyser samspill mellom individ, omverden og samfunn i idrettslige og kropp- og bevegelseskulturelle kontekster
• gjøre rede for kvalitative og kvantitative metoder og begreper innenfor den humanistiske og samfunnsvitenskapelige idrettsforsknings metodelandskap og anvende disse til prosjektoppgaver
• drøfte idrettens samfunnsbidrag i et bærekraftperspektiv
• inngående kjennskap til krav om evidens og etterrettelighet i vitenskapelig arbeid
• inngående forståelse for etiske og praktiske problemstillinger knyttet til personvern og datasikkerhet med grunnlag i GDPR-lovgivningen

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• selvstendig benytte teoretiske rammeverk og vitenskapelige metoder til å belyse og besvare faglige problemstillinger innenfor sitt fordypningsfelt
• innsamle og framskaffe empirisk materiale gjennom feltarbeid, intervjuer, observasjon, og spørreskjema
• søke seg til relevant litteratur for å besvare kompliserte problemstillinger
• behandle store sett med empirisk data og kritisk vurdere bruken av disse
• kritisk vurdere og trekke slutninger omkring idrettslige problemstillinger ut ifra kulturelle verdier og drøfte etiske problemstillinger som kan oppstå
• designe og gjennomføre egne og selvvalgte forskningsprosjekt med utgangspunkt i relevante metoder og kritisk bruk av data
• beskrive, reflektere og drøfte valg av teori og metode innenfor sitt faglige fordypningsfelt og beslektede områder på høyt vitenskapelig nivå

Generell kompetanse

Kandidaten kan:

• utføre komplekst forskningsarbeide både alene og i samarbeid med andre innenfor sitt faglige fordypningsområde. Dette inkluderer deltagelse i større forskningsprosjekt
• formidle fagstoff på en forståelig måte til omverden og i jobbsammenheng
• systematisk og analytisk anvende kulturanalytiske perspektiv relatert til idrettsfeltet ulike vitenskapelige metoder og tilnærminger
• selvstendig vurdere og analysere egne og andres forskningsresultater og anvende disse i relevante samfunnsmessige og jobbrelaterte kontekster
• arbeide selvstendig, men også igangsette og bidra til konstruktivt tverrfaglig samarbeid
• anvende idrettsanalytiske verktøy til å finne innovative tilnærminger og metoder som bidrar til å løse utfordringer for eksterne samarbeidspartnere og i arbeidslivet

Supplerende læringsutbytter for studieretning Idrettspsykologi

Kunnskap

Kandidaten har/kan:

• avansert kunnskap innenfor fagområdet idrettspsykologi, og spesialisert innsikt i bruk av disse innenfor områdene fysisk aktivitet og idrett 
• inngående kunnskap om psykologiske teorier og metoder innenfor temaer som er relevante, og kan analysere relevante problemstillinger som oppstår i idretts- og aktivitetssettinger med utgangspunkt i teorier fra psykologi 
• balansere prinsippene fra idrettspsykologi med andre viktige fag innenfor idretts- og aktivitetslære 

Ferdigheter

Kandidaten kan:

• analysere og forholde seg kritisk til ulike kilder i psykologi og kan bruke dette til å arbeide selvstendig med praktiske og teoretiske problemstillinger innenfor fysisk aktivitet og idrett 
• analysere eksisterende teorier og metoder for forskning i idrettspsykologi og jobbe selvstendig med faglige problemstillinger basert på dette 
• bruke relevante metoder for forskning og faglig utviklingsarbeid innen idrettspsykologi på en selvstendig måte 
• jobbe selvstendig med et avgrenset forskningsprosjekt under veiledning og jobbe i tråd med nasjonale og internasjonale forskningsetiske normer
• anvende kunnskap om psykologisk teori på nye områder innen fysisk aktivitet og idrett 

Generell kompetanse

Kandidaten kan:

• analysere ulike problemstillinger som typisk oppstår i idrett ved bruk av psykologi og kunne relatere dette til etisk praksis innen forskning og annen yrkesutøvelse 
• anvende kunnskap og ferdigheter fra temaer som motivasjon, stress og handlingsvalg til andre prestasjonsområder utenfor idrett og fysisk aktivitet 
• formidle grundig selvstendig arbeid og beherske de sentrale uttrykksformer innenfor psykologi
• kommunisere faglige problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor psykologi til ulike grupper som trenere, utøvere, ledere og allmennheten 
• bidra til nytenking og innovasjonsprosesser innenfor områdene psykologi anvendt på fysisk aktivitet og idrett 

Læringsformer og aktiviteter

Det vil bli lagt vekt på studentaktive læringsformer. Dette inkluderer fremlegg for hverandre, fremføringer, og diskusjoner basert på video og reelle caser. Dette arbeidet er viktig av flere grunner, blant annet at studentene skal kunne bruke det de har lært i reelle settinger. Et eksempel er gruppefremføring av teorier, artikler og forslag til praksis med begrunnelser i flere av emnene. Når de skal bruke dette i egen praksis er det viktig at de får trent seg i å tilrettelegge for ulike grupper og være vant til å svare på spørsmål fra publikum.

Et annet eksempel er der de gjennom emnet planlegger forarbeidet i en reell case i anvendt idrettspsykologi og må loggføre refleksjon underveis. I andre fag (de kan velge) så er bruk av ulike analyseverktøy (som er relevante for yrkesutførelsen senere) viktige deler av kurset.

Vurdering av studentenes læring

Vurderingene i fordypningens emner er varierte, både for å skape dypere læring og for å sikre at studentene har nødvendig kunnskap til å gjennomføre mastergradsoppgaven. Vurderingene til eksamen og arbeidskrav består av hjemmeeksamener, caseoppgaver, loggføring, og prosjektplaner. Mange av fagene består av evnen til kritisk tenking og refleksjon.

Videre er det sentralt at de skal kunne fremskaffe egen litteratur, reflektere kritisk om litteraturen, og kunne gjøre dette på en balansert måte. I disse emnene passer det derfor med oppgaver som det jobbes med over tid og at studentene får rom til å gjøre vurderinger underveis, alene eller sammen med andre.  

Utvekslingsmuligheter

I 3. semester kan studentene velge program fra et internasjonalt universitet etter godkjennelse fra programansvarlig.

Innhold og oppbygning

I 1. semester vil studentene få innføring i kvantitativ metode (10 sp), vitenskapsteori (5 sp) og en grundig innføring i motivasjonsteori i idretts- og aktivitetsarenaer (15 sp.
I 2. semester inngår kvalitativ metode (10 sp), avansert idrettspsykologi (10 sp), prosjektoppgave (5 sp), og arbeidspraksis (5 sp). Studentene får dermed i det første året en grundig innføring i kvantitativ og kvalitativ metode. I tillegg får de en grundig innføring i sentrale temaer i idrettspsykologi som er relevant for en rekke arbeidslivsarenaer. I arbeidspraksis vil studentene møte problemstillinger hos eksterne partnere (bedrift, organisasjoner og offentlig virksomhet).

I tillegg til kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som studentene tilegner seg i masterprogrammets fellesemner og studieretningens faglige fordypning gjennom det første året kan studentene velge utveksling i 3. semester.

• 60 sp masteroppgave som strekker seg over begge semester det andre studieåret.
• Utveksling til en utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon, 30 sp.

Fjerde semester skriver alle studentene en avsluttende masteroppgave. Studenter som ikke har valgt en 60 sp masteroppgave begynner å skrive på en oppgave på 30 sp.

Studiemodell

Høst 2024