Det første året i bachelor i idrettsvitenskap (1BA) utgjør en faglig plattform for videre studier i idrett. Idrett viser her til ulike former for menneskelig bevegelse, det vil si både organisert idrett, kroppsøving, friluftsliv, dans, samt uorganiserte former for trening og fysisk aktivitet. NIH tilbyr bachelorprogram i idrettsvitenskap med spesialisering i fysisk aktivitet og helse, idrettsbiologi, sport management, trening, coaching og idrettspsykologi og faglærer i kroppsøving og idrettsfag.

Opptakskrav til studiet er generell studiekompetanse, eventuell realkompetanse vurdert som relevant for studiet.

Idrett og annen form for fysisk aktivitet som for eksempel trening, dans, friluftsliv og lek, er viktig for individ og samfunn. I studiet belyses forståelse av mennesket i bevegelse fra ulike perspektiver. Naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver samt aktivitetskunnskap danner grunnlag for innhold og arbeidsmåter i studiet.

Gjennom studiet vil også generelle ferdigheter som selvstendighet, ansvarlighet, læringskompetanse, informasjonskompetanse, kommunikativ kompetanse og mellommenneskelige ferdigheter bli utfordret.

Etter endt utdanning (1BA) skal studentene:

• Ha grunnleggende kunnskap om og ferdigheter i et utvalg aktiviteter med sikte på å legge til rette for egen og andres læring og deltakelse.
• Kunne analysere og vurdere betydningen av fysiske, psykiske og sosiale faktorer for idrettslige prestasjoner, og helse og livskvalitet.
• Kunne gjøre rede for samfunnsmessige forhold knyttet til idrett og annen fysisk aktivitet.
• Kunne søke kunnskap og vise evne til selvstendig arbeid og kritisk refleksjon innenfor idrett og annen fysisk aktivitet.

Aktivitetsemner

Aktivitetslære består av emner der studentene skal utøve og lære om idretter og annen form for fysisk aktivitet. Både tilegnelse av grunnleggende praktisk ferdighet og grunnleggende teoretisk kunnskap om aktivitetene er sentralt. Undervisningen tar i stor grad sikte på å integrere praksis og teori slik at studentene utvikler en helhetlig kompetanse i aktivitetsfag. Samtidig er intensjonen å oppnå faglig integrering mellom aktivitetsfag, naturvitenskapelige fag og samfunnsvitenskapelige fag.

Naturvitenskapelige emner

Naturvitenskapelige emner består av treningslære og anatomi. De naturvitenskapelige emnene gir grunnleggende kunnskap om menneskekroppens anatomiske oppbygging og mekaniske funksjon og belyser de endringer som finner sted i prestasjonsevne og bevegelsesatferd som følge av systematisk påvirkning ved anvendelse av grunnleggende treningsprinsipper og treningsmetoder. Fagområdet treningslære er et syntesefag der de ulike temaer her blir belyst med bakgrunn i anatomi, fysiologi, biomekanikk, og treningsvitenskap. Idrettspsykologi er også en viktig basis for treningslære og er i dette studiet knyttet til undervisningen i samfunnsvitenskapelige perspektiver på idrett. Undervisningen tar i stor grad sikte på å integrere praksis og teori slik at studentene utvikler en helhetlig kompetanse i treningslære hvor både naturvitenskapelige og samfunnsvitenskapelige perspektiver ivaretas.

Samfunnsvitenskapelige emner

Samfunnsvitenskaplige perspektiver på idrett består av emner der studentene introduseres til å forstå idrett og fysisk aktivitet som samfunnsfenomen, og dette problematiseres i lys av ulike samfunnsforhold. Sentrale begreper og ulike idrettslige tema behandles med utgangspunkt i idrettshistorie, idrettssosiologi, idrettspsykologi og idrettspedagogikk. I idrettspsykologi er både samfunnsvitenskapelige og naturvitenskapelige perspektiver viktige.

Studentene skal arbeide med å lage og belyse problemstillinger i de ulike fagområdene. Det betyr en veksling mellom egenstudier, arbeid i grupper med og uten veiledning, fremlegging av resultat/arbeid på ulike måter (praktisk og teoretisk) og forelesninger. Det legges noe vekt på opplæring i bruk av IKT og annen kunnskapsbasert informasjonskompetanse.

45 studiepoeng er obligatoriske og felles for alle studenter. De består av:

• 15 sp aktivitetsemner
• 15 sp naturvitenskapelige emner
• 15 sp samfunnsvitenskapelige emner

De siste 15 sp i vårsemesteret er et valgbart emne som skal sørge for relevant kompetanse inn mot de videre bachelorløp. Valget står mellom følgende emner:

• 15 sp aktivitetsemne hvor fagdidaktiske perspektiver er sentrale (ativitetslære 3)
• 15 sp naturvitenskapelige emner (funksjonell anatomi og humanfysiologi)
• 15 sp samfunnsvitenskapelig emne (norsk idrett i møte med internasjonal og global idrettskultur).

Annet
Det stilles noe krav til utstyr til de ulike aktivitetene i aktivitetslæren. Videre må en regne med noen utgifter til reise og opphold i forbindelse med skiundervisning og Ridderuka på Beitostølen.

Nye aktiviteter, livredning og Ridderuka er plassert i emnet akivitetslære 2. Undervisningsomfanget i dette emnet avviker derfor noe fra de andre emnene.