Ingen enkeltfaktor er mer avgjørende for kvaliteten i skolen enn læreren. Den kvalifiserte læreren skal ha en allsidig kompetanse. En solid faglig kompetanse er grunnlaget for den pedagogiske virksomheten. Også oppgavene som kulturformidler, veileder, forbilde og inspirator tilsier at læreren trenger solid faglig kompetanse. Kjernen i den didaktiske kompetansen er å kunne legge til rette for at elevene skal lære å lære, slik at de kan utvikle sin personlige danning og bidra til fellesskapet på en meningsfylt måte. Læreryrket krever sosial kompetanse, det vil si evne til samhandling og kommunikasjon. Lærere trenger også endrings- og utviklingskompetanse når de skal fornye den pedagogiske virksomheten. I all sin virksomhet trenger læreren yrkesetisk kompetanse. Det innebærer å kunne se sammenhengen mellom allmenn moral og etikk og de særskilte kravene yrket stiller. De fem kompetanseområdene som er nevnt ovenfor, er alle aspekter ved lærerens mangfoldige yrkeskunnskap. De er kjernen i lærerens profesjonskunnskap.

Studieplanen bygger på "Rammeplan for Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag" fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet.

Studiet bygger på første år bachelor (se studiekatalogen). Studiet er i andre og tredje år inndelt i fire hovedområder: pedagogikk, aktivitetslære, fagdidaktikk og basisfag. Praksisopplæringen til sammen 12 uker, er en integrert del av studiet.

Pedagogikk, fagdidaktikk og skolepraksis må gjennomføres i samme studieår.

Kunnskap
Kandidaten:

• har solid og profesjonsrelevant kunnskap på sitt fagfelt
• kjenner til kroppsøvingsfagets historie i norsk skole
• kan diskutere skolens og kroppsøvingsfagets rolle i samfunnet som allmenndannende fag og fagets betydning for ulike bevegelseskulturer og folkehelse
• har kunnskap om ulike sider ved lærerrollen

Ferdighet
Kandidaten:

• kan undervise i ulike former for lek, dans, idrett, friluftsliv og annen fysisk aktivitet i kroppsøving
• kan arbeide selvstendig og begrunne sin planlegging, organisering, gjennomføring og vurdering av undervisning i kroppsøving og idrettsfag ut fra aktuelle styringsdokumenter.
• kan anvende kvalitative og kvantitative metoder for å dokumentere, analysere og vurdere pedagogisk virksomhet i kroppsøvingsfaget
• kan legge til rette for læring for elever med spesielle behov
• kan planlegge, gjennomføre og vurdere egen undervisning, samt vurdere elevers læringsutbytte og fagets bidrag til elevers dannelse.
• kan benytte relevant teori og forskningsmetode for faglig utviklingsarbeid i kroppsøving og idrettsfag
• kan identifisere og diskutere barn og unges livsvilkår i forhold til kjønn, klasse, etnisitet og funksjonsnedsetting, samt analysere disses betydning for læring i kroppsøving

Generell kompetanse
Kandidaten:

• kan oppdatere egen kunnskap, gjennom litteratursøking og samarbeid med relevante fagmiljø
• har et reflektert forhold til egne kunnskaper og ferdigheter og kan bidra i tverrfaglig arbeid
• kan diskutere og formidle sentralt fagstoff, både skriftlig og muntlig
• kan arbeide med egen personlig utvikling og utvise en yrkesetisk holdning

I lærerutdanningen foregår studiene med utgangspunkt i to læringsarenaer : NIH og skoleverket. Det legges vekt på aktiv bruk av begge læringsarenaer og integrering av kunnskap og ferdighet. Lærerutdanningen er lagt opp med en veksling mellom teoretiske og praktiske studier med fokus på lærerens arbeid. En viktig del av studiene foregår i øvingsskoler under veiledning av øvingslærere.

Lærerutdanningen er et praksisbasert og yrkesrettet studium der studenten på særskilt vis forplikter seg og tar ansvar. Det blir stilt høye krav til frammøte og aktiv deltakelse.

Studentene skal, både i teori og praksis, samarbeide med medstudenter. Samarbeidet kan være knyttet til gjennomføring av oppgaver, til framlegg i undervisningen på NIH, eller til planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i praksisskolene. Det forventes at studentene viser evne til samarbeid, til veiledning av medstudenter, og til selv å ta i mot veiledning. Det stilles store krav til læreres evne til samarbeid med både elever, kollegaer, ledelse og foreldre, og det er vesentlig at lærerstudentene prøves i dette.

Timeplanene for ukene i studiet er lagt opp for å gi studentene tid, enkeltvis og i grupper, til å arbeide med avtalte temaer og problemstillinger før og etter undervisning og presentasjoner. Veien mot sluttmålene i hvert av emnene, som framgår av emneplanene, går følgelig via flere prosesser som krever aktiv medvirkning fra studentene underveis.